Pusse opp bad

Rørleggerens del av jobben

Rørleggeren er som regel inne på badet minst to ganger. Første gang etter riving: sluket settes i riktig høyde, avløpet under gulvet legges om hvis utstyret skal stå et annet sted enn før, og vannrørene føres fram til servant, dusj og toalett. Andre gang etter at flisene ligger, når utstyret monteres og anlegget settes under trykk.

Mellom de to besøkene ligger arbeidet som avgjør om badet holder tett: påstøp med fall, vanntett sjikt og flis. På de fleste bad er det en annen fagperson enn rørleggeren som legger membranen, og rekkefølgen mellom fagene er den vanligste årsaken til at et baderomsprosjekt stopper opp midt i.

• Sluket festes og høydejusteres før påstøpen, slik at slukmansjetten kan klemmes mot det vanntette sjiktet.
• Rørgjennomføringer i gulv og i veggen i dusjsonen plasseres før membranen legges. Hver gjennomføring er et punkt som må tettes for seg.
• Vannrør føres fram til et fordelerskap framfor å skjøtes skjult inne i vegg.
• Trykkprøving av vanninstallasjonen hører hjemme før flisene ligger, mens en lekkasje fortsatt er enkel å finne.

Kravene badet skal oppfylle

Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til selve rommet, uansett hvem som utfører jobben. Etter § 13-15 skal rommet ha sluk, gulvet skal ha tilstrekkelig fall til sluk slik at bruksvann ledes bort, og bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt skal være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Kilde: Direktoratet for byggkvalitet.

Veiledningen til paragrafen tallfester fallet gjennom tre preaksepterte ytelser for dusjsonen, der minst én må være oppfylt: fall på minimum 1:50 til sluk i et område på minst 0,8 meter ut fra sluket når dusjen står rett over sluket, fall på minimum 1:100 til sluk i dusjens nedslagsfelt når feltet er nedsenket minst 10 millimeter i gulvet, eller fall på minimum 1:100 til sluk på hele gulvet. Vanntett sjikt kan være banemembran, foliemembran eller påstrykningsmembran, eller overflatematerialer med dokumentert tettefunksjon.

Vanninstallasjonen har sitt eget krav i TEK17 § 15-5: lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler. Rør-i-rør med fordelerskap som har avløp til våtromsgulvet er en av metodene veiledningen regner som vannskadesikre. Stoppekranen skal være lett tilgjengelig og merket. Har den faste vanninstallasjonen et innendørs tappested eller tilkoblingspunkt der lekkasjevannet ikke vil renne til sluk eller overløp, er automatisk lekkasjestopper den preaksepterte løsningen i veiledningen.

Søknadsplikt, ansvar og kontroll

Byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 unntar installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle fra søknadsplikt. Unntaket dekker også totalrehabilitering og det å ta i bruk et annet rom som bad, så lenge arbeidet holder seg innenfor bruksenheten eller branncellen.

Unntaket gjelder saksbehandlingen, ikke kravene. Veiledningen fra Direktoratet for byggkvalitet sier det rett ut: selv om våtromsarbeidet unntas fra søknadsplikten, gjelder de tekniske kravene i byggteknisk forskrift fullt ut. Boligeier sitter igjen med ansvaret overfor kommunen dersom for eksempel et brannskille brytes.

Er jobben likevel søknadspliktig, kommer uavhengig kontroll i tillegg. Fuktsikring av søknadspliktige våtrom i bolig er et av kontrollområdene med obligatorisk uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2, både ved nybygg og ved søknadspliktig ombygging.

• Badet pusses opp der det står, innenfor samme bruksenhet: normalt ikke søknadspliktig.
• Bærende konstruksjon eller brannskille må åpnes: avklar med kommunen før arbeidet starter.
• Søknadspliktig våtrom i bolig: uavhengig kontroll av fuktsikring kommer i tillegg til selve søknaden.

Slik sjekker du bedriften før du bestiller

Sentral godkjenning er en frivillig kvalitetsordning under Direktoratet for byggkvalitet, og kan slås opp i registeret deres. Den sier noe om foretakets kvalifikasjoner, systemer og økonomi, ikke om håndverket på akkurat ditt bad.

Fagrådet for våtrom forvalter Byggebransjens våtromsnorm (BVN) og ordningen Godkjent våtromsbedrift. Også den er frivillig: bedrifter med faglig leder som har gjennomgått opplæring etter normen kan søke om å bruke merket, og Fagrådet kan gjennomføre stikkprøvekontroll av prosjektmateriale, materialer og utført arbeid.

Kontrakt bør skrives uansett hvem som får jobben. Forbrukerrådet har sammen med Standard Norge og bransjeorganisasjonene utarbeidet byggblanketter for arbeider på fast eiendom, med egne varianter for avtalt vederlag over og under 2 G av folketrygdens grunnbeløp.

Dokumentasjonen som skal følge badet

Et bad uten papirer er vanskelig å reklamere på og vanskelig å selge. Be om at dette samles i én mappe før sluttoppgjøret.

Reklamasjonsfristen gjør det til mer enn ryddighet. Håndverkertjenesteloven § 22 setter lengstefristen til fem år ved arbeid på fast eiendom, mot to år for arbeid på ting. Fem år er lang tid å skulle huske hvem som satte sluket og hvilket membransystem som ble brukt.

• Hvem som utførte hvilken del av jobben, med organisasjonsnummer og faktura per fag.
• Produktdokumentasjon for membran, slukmansjett og sluk, og bekreftelse på at systemet er brukt slik produsenten beskriver.
• Bilder fra byggeperioden, særlig av sluk, gjennomføringer og ferdig vanntett sjikt før flisene legges.
• Resultatet av trykkprøvingen av vanninstallasjonen.

Hva som styrer prisen

Kvadratmeterne betyr mindre enn mange regner med. Det som flytter summen er om sluk og avløp skal flyttes, om rommet ikke har vært våtrom før, hvor langt det er fram til eksisterende stamme, og hvor mye som byttes framfor å beholdes.

Å flytte sluket er den enkeltbeslutningen som oftest endrer omfanget. Den utløser ny påstøp, nytt fall og som regel arbeid på avløpet under gulvet, og i leilighet betyr det arbeid i etasjeskilleren og som oftest en avklaring med borettslaget eller sameiet.

Prisoverslag og fastpris er ikke det samme. Håndverkertjenesteloven § 32 slår fast at der det er gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløpet vesentlig, og uansett ikke med mer enn 15 prosent. Fastpris binder helt, og endringer du selv bestiller underveis kommer i tillegg og bør avtales skriftlig hver gang.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg søke kommunen når jeg skal pusse opp badet?

Som hovedregel ikke. Byggesaksforskriften § 4-1 unntar arbeid på våtrom i eksisterende byggverk fra søknadsplikt så lenge det holder seg innenfor én bruksenhet eller branncelle. Skal badet flyttes til et rom i en annen branncelle, eller må et brannskille eller en bærende konstruksjon åpnes, faller jobben utenfor unntaket. De tekniske kravene i byggteknisk forskrift gjelder uansett, og ansvaret overfor kommunen ligger hos boligeier.

Hvor mye fall skal gulvet ha mot sluket?

Byggteknisk forskrift § 13-15 krever tilstrekkelig fall til sluk uten å oppgi et tall. Veiledningen fra Direktoratet for byggkvalitet gir tre preaksepterte ytelser for dusjsonen, der minst én må være oppfylt: fall på minimum 1:50 til sluk innenfor minst 0,8 meter ut fra sluket når dusjen står rett over sluket, fall på minimum 1:100 til sluk i et nedslagsfelt som er nedsenket minst 10 millimeter, eller fall på minimum 1:100 til sluk på hele gulvet. Preaksepterte ytelser er én dokumentert måte å oppfylle kravet på, og andre løsninger må dokumenteres særskilt.

Hvem legger membranen, rørleggeren eller flisleggeren?

Begge deler forekommer, og faget avgjøres av hvordan bedriften har satt sammen laget sitt. Det som betyr noe er at ansvaret er avklart skriftlig før arbeidet starter, og at den som legger det vanntette sjiktet også klemmer slukmansjetten mot sluket rørleggeren har montert. Overgangen mellom membran og sluk er et av de mest utsatte punktene i konstruksjonen, og der to fag møtes uten avtale, blir punktet ingen sitt.

Er rør i rør påbudt på bad?

Forskriften krever ingen bestemt metode. Kravet i TEK17 § 15-5 er at lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler. Rør-i-rør med fordelerskap som har avløp til våtromsgulvet er en av installasjonsmåtene veiledningen beskriver som vannskadesikker, sammen med åpent rørsystem og rør i innkassing eller sjakt. Skjulte skjøter inne i vegg hører ikke hjemme i noen av dem.

Hvor lang reklamasjonsfrist har jeg på baderomsarbeid?

Fem år. Håndverkertjenesteloven § 22 setter lengstefristen til fem år ved arbeid på fast eiendom, mot to år ved arbeid på ting. Fristen løper fra oppdraget er avsluttet, og du må i tillegg si fra innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget feilen. Faktura, bilder og produktdokumentasjon er det som gjør en reklamasjon mulig å føre.

Kan regningen bli høyere enn prisoverslaget?

Ja, men ikke fritt. Håndverkertjenesteloven § 32 sier at prisen ikke skal overstige et gitt prisoverslag vesentlig, og uansett ikke med mer enn 15 prosent. Grensen gjelder den jobben overslaget dekket. Bestiller du endringer underveis, kommer de i tillegg, og da bør både arbeidet og prisen avtales skriftlig før det utføres.

Hva betyr Godkjent våtromsbedrift?

Det er en frivillig ordning administrert av Fagrådet for våtrom, bygget på Byggebransjens våtromsnorm. Bedrifter med faglig leder som har gjennomgått opplæring etter normen kan søke om å bruke merket, og Fagrådet kan ta stikkprøvekontroll av utført arbeid. Merket er ikke et offentlig krav, og at en bedrift står uten det betyr ikke at arbeidet er dårligere.